Vennlighet
Muhammad (fvmh) var like snill som han var høflig. Han behandlet alltid folk med vennlighet og ømhet og viste aldri hardhet, selv mot sine fiender. Folket som mishandlet ham, kastet tornete busker og stein og skitt på ham og tørstet etter hans blod, mottok bare vennlighet fra ham. Han viste vennlighet til alle, uten å ta hensyn til om de var hans venner eller fiender. Gud nevner denne kvaliteten til Muhammad(fvmh) i Koranen:
"Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. (3:159)
I sine yngre dager slåss han aldri eller kranglet med noen, i motsetning til andre gutter på hans alder. Derimot viste han alltid vennlighet mot de gamle og unge. Da han nådde modenhet, var han velkjent for sin vennlighet og sympati for fattige og foreldreløse barn, og enker. Etter at han ble profet, viste ikke vennligheten hans noen grense. Anas sa: "Jeg tjenestegjorde hos profeten(fvmh) i ti år og han sa aldri til meg, "skam deg" eller "hvorfor gjorde du slik og ikke slik?" eller "hvorfor gjør du ikke slik og slik?". I Medina, når han var statshode og hadde all makt til å ta hevn over sine fiender, behandlet han alle fanger, inkludert hans verste fiender, med vennlighet.
Artikkelen er hentet og oversatt fra http://www.prophetmuhammed.org.
